Trym Enge Jørstad
Alder: 29
Studieprogram: Lektorutdanning i historie for 8-13, 5 året
Studieby: Trondheim
Litt om meg
Mitt navn er Trym Enge Jørstad og jeg går femte året på lektorstudiet, med historie som hovedfag. Jeg er over gjennomsnittet engasjert i studentpolitikk (bakgrunnen til denne interessen kom av at jeg er glad i gratis kaffe, og det har de på Studentrådskontoret).
Jeg har vært tillitsvalgt for IMS (Institutt for moderne samfunnshistorie) i to år tidligere, før jeg ble valgt inn i forvaltningsutvalget for lektorutdanningene. Gjennom vervene har jeg opparbeidet stor innsikt i å utvikle strategier og tiltak. Det med hensikt om å forvalte et såpass tverrfaglig og komplekst program som lektorstudiet er.
Arbeidet i forvaltningsutvalget har gitt meg blod på tann, og jeg ønsker nå å utfordre meg ytterligere ved å stille til NTNU-styret. Andre vil beskrive meg som empatisk, nysgjerrig - ellers er jeg sosial, og samt prøver meg ofte på humor. Jeg har generelt stor respekt for folk som tør å sparke oppover. Det blir spennende om jeg fortsatt kommer til å verdsette dette om jeg får gleden av å sitte i NTNU-styret!
Hjertesaker
Jeg har en generell skepsis til «hjertesak»-begrepet, men er det noe jeg brenner for er det danning. Det finnes mange definisjoner av danning, og som lektorstudent har jeg vært innom de fleste. Min favorittdefinisjon er at danning er en forutsetning for å kunne delta aktivt i demokratiet. Det er en vid og inkluderende forståelse av danning: en som rommer teknologisk kompetanse, samfunnsvitenskapelig innsikt og humanistiske perspektiver. Selv om den er bred, har den deltakelse i demokratiet som premiss.
Jeg mener at studentenes engasjement er en av de viktigste drivkreftene bak danningsprosessen på NTNU. Gjennom alle verv man kan ha ved siden av studiene, og kompetansen man opparbeider seg som student, kan dette skape et enormt grunnlag for deltakelse i samfunnet og demokratiet. Derfor er det viktig å ivareta denne kulturen.
Samtidig synes jeg det er synd at begrepet ofte oppleves som forbeholdt noen få fagmiljøer. Danning er ikke, og bør aldri være, et eksklusivt prosjekt for humaniora og samfunnsvitenskap alene. Dannelse er et tverrfaglig samfunnsprosjekt, der det er essensielt at de deltakende har ulik kompetanse.
Jeg ønsker å løfte fram det arbeidslivsrelevante i de stereotypisk «dannende» fagene. Samtidig vil jeg synliggjøre den dannende kompetansen som finnes i de tekniske fagene. Helt ærlig: personer med matematiske kompetanse, forstå tall og analysere informasjon er en helt avgjørende forutsetning for å kunne delta i et moderne demokrati. Det er danning i praksis. NTNUs bredde og spisskompetanse skaper et fagmiljø som kan bidra aktivt i demokratiet. Det er nettopp denne helheten jeg ønsker at NTNU bidrar med, og det jeg opplever at NTNU ivaretar.
Mine svar i valgomaten:
-
Svært uenig
Begrunnelse:
Det er lite sannsynlig at KI vil bli forbudt, men det er viktig å merke seg at det ofte er de mest faglig kompetente som utnytter teknologien best. Dette kan bidra til å forsterke forskjeller i kvalitet og effektivitet. Derfor bør NTNU legge til rette for at studenter utvikler solide faglige ferdigheter og kunnskap. Med dette mener jeg at studenten må utvikle en god forståelse av faget før de benytter KI på optimal måte.For at NTNU skal kunne komme godt ut av KI-revolusjonen, må fagmiljøene (både studenter og forelesere) være transparente om hvordan de bruker og har brukt KI. Slik at de kan benytte den på en effektiv og reflektert måte.
Samtidig er det avgjørende å bygge kompetanse uavhengig av KI, og heller bruke teknologien som et supplement. I tillegg bør det legges opp til kompetanseutvikling og erfaringsutveksling blant forelesere, for å styrke KI-kompetansen (AI literacy) i undervisningen. -
Svært uenig
Begunnelse:
Dersom januareksamener er en langsiktig løsning på overbelastningen på Sluppen, mener jeg at NTNU heller bør arbeide for å øke kapasiteten, slik at det ikke blir nødvendig å avholde eksamener i januar.
Måten NTNU har gått frem på i denne saken, med estimering og endring av eksamener, fremstår som uheldig. Samtidig står vi midt i en betydelig teknologisk utvikling, og januareksamener kan fungere som en kortsiktig løsning. Likevel bør alternative tiltak vurderes, og NTNU må være tydeligere og informere om slike endringer i god tid. -
Delvis uenig
Begrunnelse:
Skoleeksamener er en vurderingsform som det trolig vil bli mer av fremover. Samtidig er det viktig å videreutvikle alternative vurderingsformer. I flere emner kan muntlig eksamen være et godt supplement. Instituttene og emneansvarlige bør få tillit til å vurdere hvordan KI kan brukes i vurderingssituasjoner.
Det er avgjørende at kapasitetsutfordringene knyttet til skoleeksamener blir løst. -
Delvis enig
Begrunnelse:
Jeg vil presisere at dette ikke er et enten-eller. Det nye campuset skal forhåpentligvis bestå i mange år fremover, og det understreker viktigheten av å legge til rette for både auditorier og andre læringsarenaer. Når det kommer til emne, mener jeg det lønner seg med en mer interaktiv læringsprosess i møte med KI. Dette er en effektiv måte å lære på, ifølge forskning. Samtidig må emnene med stor grad av interesse sikres store auditorium. -
Delvis enig
Begrunnelse:
Det er viktig med arbeidsrelevante utdanninger, men et universitet skal også ha en bredde som utvikler kompetanse både for arbeidslivet og for demokratiet. Danning er en sentral del av dette. Jeg synes derfor diskusjonen blir merkelig når man nærmest fremstiller det ene som mer dannende, og det andre som mer arbeidslivsrettet.
God teknisk forståelse er også en viktig del av danningen, samtidig som humaniora og samfunnsvitenskapelige fag gir kompetanse som er relevant i arbeidslivet. -
Delvis uenig
Begrunnelse:
Obligatoriske tverrfaglige emner kan gå på bekostning av den faglige kvaliteten i disiplinfagene. Jeg tror at fagmiljøene som har behov for tverrfaglighet i stor grad vil oppsøke dette selv.
Uansett bør det være gode muligheter for studenter til å velge emner på tvers av tekniske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag. -
Svært uenig
Begrunnelse:
NTNU er et universitet som skal løfte studentene. Det kan virke smart å senke kravene, men det er på lang sikt viktig å opprettholde dem. Det å opprettholde kravene er det som gjør NTNU unikt, det skaper ambisjoner hos fremtidige studenter om å søk -
Svært uenig
Begrunnelse:
NTNU har tatt på seg ansvaret med å være et universitet med tre campusbyer. Av den grunn er jeg prinsipielt skeptisk til at enkelte campuser får en større læringsfordel ved å ha forelesere til stede, mens andre har digital undervisning. Konsekvensen kan være at det slår skjevt ut på innsatsen som studentene legger inn i emnet.