Sakarias Eirik Fjell Walhovd

Alder: 19

Studieprogram: Bachelor i biologi, 1. året

Studieby: Trondheim

Litt om meg

Jeg er biologistudent ved NV-fakultetet og jobber som organisasjonsrådgiver for Naturvernforbundet i Trondheim. Jeg har bred erfaring fra styrearbeid på alle nivåer; som styreleder, ungdomsrådsleder og sentralstyremedlem i organisasjoner med opp til 14 000 medlemmer og millioner i forvaltede midler. Jeg har sittet i driftsstyret ved en videregående skole, og jobbet med offentlige sakspapirer og budsjetter i ungdomsråd og interesseorganisasjoner. Jeg vet hva det innebærer å faktisk drive saker frem i et formelt styre samt forskjellen på reell innflytelse og symbolsk deltakelse.

Det er den forskjellen jeg vil jobbe for å tette i NTNU-styret. Studenter skal høres når utdanningsplaner endres, ikke informeres etterpå. Studentombudet må ha ressurser til å faktisk hjelpe 42 000 studenter. Og når NTNU strammer inn, må styret stille spørsmål om hvem som bærer kostnadene. NTNU endte 2025 med 478 millioner mer i avsetninger og 261 færre ansatte enn planlagt i budsjettet. Det er et mønster styret må ta tak i.

Jeg stiller fordi jeg mener god representasjon handler om å møte forberedt, stille de riktige spørsmålene og ikke gi seg.

Hjertesaker

Reell studentmedvirkning, ikke symbolsk.

Styrket rettssikkerhet, trygghet og forutsigbarhet for studenter.

Styrke studentfrivilligheten og studentidretten som grunnlag for trivsel, miljø og redusert frafall.

Mine svar i valgomaten:

  • Svært uenig

    Begrunnelse:
    Et totalforbud er urealistisk og kontraproduktivt. KI er et verktøy studentene vil møte i arbeids- og forskningslivet. NTNU bør heller utvikle tydelige retningslinjer for ansvarlig bruk og vurderingsformer som faktisk måler faglig forståelse.

  • Svært uenig

    Begunnelse:

    Januar er oppstarten for nye emner, starten på utveksling, og en tid studentene i utgangspunktet er ferdige med forrige semesters arbeid. Å legge eksamener hit utsetter studentene, for å løse det som i realiteten er NTNUs kapasitetsproblem. Det gjør juleferien til en eksamensperiode, og skaper ikke mer tid, det fører til nedprioritering av nye emner, dårligere utgangspunkt for semesteret og økt arbeidsbelastning. Kapasitetsutfordringene på Sluppen er NTNUs ansvar å løse strukturelt.

  • Delvis uenig

    Begrunnelse:
    Skoleeksamen kan være riktig i mange fag, men bør velges ut fra faglig egnethet, ikke primært som et forsvarstiltak mot KI. Et rigid krav om skoleeksamen som hovedregel vil fortrenge vurderingsformer som er bedre tilpasset læringsmålene, og forsterke kapasitetsproblemene vi allerede ser.

  • Delvis enig

    Begrunnelse:

    Fleksible læringsarealer som støtter samarbeid og aktiv læring bør prioriteres i campusutviklingen. Samtidig er auditorier fortsatt nødvendige for store kull og forelesningsbasert undervisning. Løsningen er ikke ett eller annet, men en campusutvikling som gir rom for begge, med vekt på det studentene faktisk bruker.

  • Delvis uenig

    Begrunnelse:
    Universitetet, utover profesjonsutdanningene, er ikke en yrkesskole. Det er viktig at utdanningene er relevante og forbereder studentene på arbeid også utenfor akademia, men universitetet er først og fremst en akademisk institusjon. Studenter skal kunne fordype seg i nisje- og dybdekunnskap innen eget felt. NTNU skal levere arbeidskraft og forberede studentene på arbeidslivet, men det kan ikke gå på bekostning av den akademiske friheten og fordypningen.

  • Svært uenig

    Begrunnelse:
    Tverrfaglighet er verdifullt og positivt når studenter selv kan velge det. Men et overfokus som fratar studentene muligheten til å fordype seg i eget fagfelt er ikke ønskelig. Studentene har valgt én studieretning, typisk av en grunn, og bør i det minste kunne velge å studere nettopp det fremfor å bli påtvunget andre fagfelt. Studenter må få mer fleksibilitet til både å velge og velge bort tverrfaglighet.

  • Svært uenig

    Begrunnelse:
    Nokuts analyser av nasjonal deleksamen i matematikk viser at lærerstudenter opptatt uten å innfri karakterkrav stryker langt hyppigere enn de som innfridde kravene, opp mot 60 prosent mot 26 prosent på enkelte utdanninger. Lavere krav løser ikke lærermangelen; det skyver problemet fremover og belaster både studentene og utdanningsinstitusjonene. NTNU valgte selv å ikke søke unntak fra karakterkravene. Det var riktig. Universitetet bør heller gjøre studiene attraktive, relevante og godt fulgt opp enn å senke inngangsterskelen.

  • Svært uenig

    Begrunnelse:
    Streaming av forelesninger gir dokumentert dårligere læringsutbytte og fjerner studentene i Gjøvik og Ålesund fra tilgang på forelesere og studiemiljø. I praksis er dette å legge ned de aktuelle studiene ved de mindre campusene under dekke av innsparinger. Det er en usaklig løsning som rammer studenter som har valgt sine studiesteder i god tro.